Bisque er en klassisk, kremet suppe som stammer fra det franske kjøkkenet, og den er tradisjonelt laget av skalldyr som hummer, krabbe, reker eller kreps. Navnet «bisque» antas å komme fra Biscayabukta, men det kan også referere til en dobbel tilberedning («bis cuites») som fremhever smakene i retten.
Bruk en stor stekepanne og hell i litt olje. Varm opp sikkelig å tilsett skallet som er delt i biter. Stek på høy varme til den blir sikkelig brunet. Dette gir en ekstra god smak på suppen. Tilsett 2 ss tomatpure og sjalottløken og rør rundt.
Etter ca 1 minutt heller du på litt rom/cognac og tenner på. (Dette kan du droppe om du ikke har rom/cognac). Når flammene har slukket heller du i hvitvinen. La hvitvinen koke ned til ca halvparten før du tilsetter vannet og resten av grønnsakene.
La dette koke i 30 minutter før du tilsetter fløten. Kok videre i ca 30 minutter til suppen får riktig konsistens. Sil av suppen og smak til med litt sitronsaft, salt og pepper.
Sil suppen og før servering bruker jeg en stavmikser for å få en luftig og deilig konsistens på suppen.
Stek forsiktigt hummerkjøttet i smør i en stekepanne. Pass på at det ikke blir for mye stekt, da hummeren allerede er ferdig kokt. Den skal bare bli varm.
Server i en suppetallerken, legg i hummerkjøttet og pynt med litt finhakket estragon.
Mandelflarn er en klassisk, svensk småkake laget med mandler, sukker og smør, og de har en sprø og lett karamellisert tekstur. Kaken har et søtt og nøtteaktig preg, og er perfekt som en liten delikatesse til kaffe eller te. Navnet «mandelflarn» kan oversettes til «mandelflak» på norsk, og det beskriver hvordan mandlene flaker seg ut på deigen når de blir bakte.
Viltkraft er en essensiell komponent i mange viltretter, og det er en prosess som krever tid og omsorg for å få frem de beste smakene. Viltkraft er en flott måte å heve smaken på viltretter. Det er definitivt verdt innsatsen!
Lag gjerne kraften på forhånd når du har tid og frys ned. Da har du kraft når du trenger det.
Viltkraft er perfekt til å lage sauser, supper eller som base for forskjellige retter, og den gir en dyp umami-smak som komplimenterer viltkjøtt godt. Det kan også brukes til å lage en deilig saus til viltretter, ofte med tilsetning av rødvin, fløte eller bær for ekstra dybde.
Gravet kjøtt har en lang historie som går tilbake til en tid før moderne kjøling, hvor det var nødvendig å finne måter å bevare mat på. Teknikken med å grave kjøtt (og fisk) ble utviklet i Skandinavia som en metode for konservering. Ordet «grave» kommer fra det norrøne ordet «grava,» som betyr å grave. Tradisjonelt ble kjøttet eller fisken gravd ned i bakken, hvor temperaturene var kjøligere, og det ble konservert ved hjelp av en blanding av salt, sukker og krydder.
Historiske aspekter:
Konservering: I gamle dager var det viktig å bevare mat for å kunne overleve de lange vintrene. Salt, i kombinasjon med sukker, trekker ut fuktighet fra kjøttet gjennom osmose, noe som hindrer vekst av bakterier og dermed konserverer kjøttet.
Geografisk betydning: Graving av kjøtt og fisk har vært mest utbredt i Skandinavia, der klimaet og tilgjengelige naturressurser gjorde dette til en effektiv metode. Metoden ble også brukt til fisk, og en av de mest kjente gravede rettene er «gravlaks,» som er gravet laks.
Utvikling over tid: Opprinnelig ble kjøttet gravd ned i bakken eller oppbevart i kalde jordkjellere, men etter hvert som lagringsmulighetene ble bedre, endret teknikken seg. I dag graves kjøtt i kjøleskap, og metoden har utviklet seg fra en ren konserveringsteknikk til en kulinarisk tradisjon, hvor smak er minst like viktig som holdbarhet.
Kulturell betydning: Gravet kjøtt har blitt en delikatesse i Skandinavia, spesielt rundt høytider som jul og påske. Det er også en rett som forbindes med tradisjonell matlaging og nordisk kulturarv, og den har fått en ny renessanse i moderne kjøkken hvor den ofte serveres som forrett eller på tapasbordet.
Teknikken med å grave kjøtt har altså utviklet seg fra en nødvendighet til en kunstform, hvor fokus er på å fremheve kjøttets smak med nøye utvalgte krydder og urter.
Bland sammen salt, sukker, pepper og einebær pose. Legg i kjøttstykket og gni kjøttet med krydderblandingen. Tilsett konjak. Bruk en vakumpose eller press mest mulig luft ut av en posen og knyt den godt igjen.
La kjøttet ligge to døgn i kjøleskapet til graving. Vend på posen med jevne mellomrom.
Skjær det gravede kjøttet i tynne skiver ved servering.
Rør tyttebær med sukker og bland i revet brunost. Dryss nøtter over kjøttet og server. Som alternativ kan du blande tyttebærsyltetøy med brunost.
Tips/notat:
Tips:Konjakk kan byttes ut med anne alkohol som f.eks gin, akevitt, portvin eller whisky. Eller prøv en kombinasjon av disse.Reinsdyrkjøtt eller elgkjøtt kan også brukes i stedet for hjortekjøtt. Bruk de møreste stykningsdelene.
Guf er en unik dansk spesialitet som gir iskrem en ekstra dimensjon av smak og tekstur. Hvis du besøker Danmark, er det absolutt verdt å prøve en is med guf på en varm sommerdag!
Dansk guf er en populær og tradisjonell topping som ofte serveres på iskrem i Danmark. Guf er en søt, fluffy marshmallow-lignende skum som tilføyer en ekstra sødme og tekstur til isen.
Ha 1 dl vann og 200 g sukker i en kjele og kok opp under omrøring til sukkeret smelter. Avkjøl laken og la den avkjøle helt.
Visp 100 g eggehvite helt stive med 1/2 ts vaniljesukker, hell deretter sukkerlaken i en tynn stråle og visp i 10-15 minutter til den deilige aromaen er blank og luftig.
Tips/notat:
Smakene kan varieres. Dropp vaniljesukkeret og tilsett i stedet smakene etter at guf er ferdig pisket.Jordbærsmak: 4 ss jordbærsyltetøy Noen dråper rød konditorfarge for farge.Bringebærsmak: 4 ss bringebærsmak Noen dråper rød konditorfarge for farge.Lakris: 2 ts lakrispulver
Flatbrød ble bakt på gårdene i sammenheng med lefsebaksten. Ofte ble det bakt to ganger om året, om høsten og om våren, da var det god vannføring i bekker og elver, slik at man kunne få malt kornet til mel. Oppskriften kunne variere lokalt når det gjaldt forholdet mellom forskjellige melsorter. På vestlandet ble det særlig bakt mye flatbrød av havremel eller finere brød av importert rugmel. I resten av landet har byggmel eller en blanding av bygg og havre eller rug også vært vanlig. Bruken av hvetemel i flatbrødet bredte om seg da tilgangen på importert hvetemel ble bedre mot slutten av 1800-tallet.
Eggelikør, også kjent som «advocaat» på nederlandsk, er en tykk, søt alkoholholdig drikk laget av egg, sukker og alkohol. Historien om eggelikør går tilbake til 1600-tallet i Nederland, der det var vanlig å lage en drikk kalt «advocatenborrel», som besto av romtemperert egg og brandy eller gin.
Opprinnelig ble eggelikør laget for å være en medisin mot kulde og influensa, og den ble vanligvis drukket varm. Imidlertid ble den raskt populær som en alkoholholdig dessertdrikk, spesielt i vintermånedene.
I 1820 ble eggelikør introdusert i Storbritannia av nederlandske immigranter, og det ble snart populært blant den britiske overklassen. I 1940-årene begynte produksjonen av eggelikør å øke i USA, og det ble en populær ingrediens i cocktails som «eggnog» og «brandy alexander».
Eggelikør har fortsatt å være en populær drikk i Europa og Nord-Amerika, og det finnes mange forskjellige oppskrifter og varianter tilgjengelig. Noen produsenter bruker forskjellige typer alkohol, som brandy eller vodka, og noen legger til krydder som kanel eller muskatnøtt for å gi det en ekstra smak.
I dag brukes eggelikør ofte som en ingrediens i desserter, som i en trifle eller som topping på iskrem. Selv om det kanskje ikke lenger brukes som en medisin mot forkjølelse, er eggelikør fortsatt en deilig og populær drikk som har en lang historie og en spesiell plass i mange menneskers hjerter og ganer.
Hell fløte, frøene fra vaniljestengen og 900 g sukker i en kjele. Kok opp på svak varme og konstant omrøring.
Del blandingen i to. Nå skal den ene delen tyknes med 9 eggeplommer fra mellomstore egg. Ha i en og en eggeplomme om gangen og rør hele tiden. Varm opp på svak varme til eggeplommene har tyknet fløten.
Slå sammen de to delene og avkjøl. Rør underveis i avkjølingen for å unngå snerk.
I den avkjølte blandingen blandes det i 5,5 dl 60% sprit og 2 dl Jameson whisky.
Lag eggedosis av 13 store egg, 220 g sukker og 6 ts vaniljesukker.
Vend forsiktig eggedosisen inn i fløte og spritblandingen.
Sil alt sammen og hell på rene flasker.
Rist flaskene 60 ganger, tre ganger for dagen i ca 10 dager.
Når det er gått ca en og enhalv uke tømmes alle flaskene over i en stor beholder som rommer alle flaskene og rører godt om. Bruk 1 ss nøytral vodka for å skylle ut vaniljefrøene og hell det opp i blandingen. Slik at du får en jevnt fordeling av eggedosis og sprit.
Sil blandingen på nytt og hell tilbake på flaskene.
Forsett ristingen til det er gått minst 3 uker.
Sett flaskene til lagring og rist på de når du går forbi.
Det er enkelt å lage sin egen granskuddsirup. Den har lang holdbarhet så det er ikke noe problem å lage en stor porsjon slik at du har sirup helt frem til neste sesong.
Granskuddsirup er en naturlig sirup som lages av granskudd, sukker og vann. Granskuddene gir sirupen en unik smak og aroma med et hint av sitrus og gran. Sirupen kan brukes til å søte ulike matretter, som vafler, pannekaker eller yoghurt, og den kan også brukes som en smakstilsetning i drinker og cocktails.
Om våren plukker du de små ferske skuddene som enda ikke har begynt å sprike og lager deilig granskuddsirup. Granskuddsirup har omtrent samme holdbarhet som honning og sirup, og oppbevares på samme måte.
Ha granskudd i en kjele og fyll på med kaldt vann til granskuddene er dekket.
Kok opp og skru ned varmen slik at det kun småkoker i ca 30 minutter.
Fjern granskuddene og mål opp hvor mye væske du har.
Ha væsken tilbake i kjelen. Tilsett sukker etter forholden 3 deler granskuddvæske og 2 deler sukker.
La stå på medium varme, og reduser væsken over tid. Fjern skum som danner seg på toppen i løpet av innkokingen.
Kok inn væsken til ca 1/4 mengde.
Underveis kan du teste granskuddsirupen ved å helle noen dråper på et fat. Vent noen minutter, og se om væsken stivner. Er den fortsatt veldig flytende, koker du videre.
Hell på rene og sterile flasker eller glass.
Tips/notat:
Tips: Plukk lysegrønne og lubne skudd. Helst ikke for store. Da er de på sitt beste.Granskuddsirup pass til:
Invertsukker eller spaltet rørsukker (sukrose) består av like vektdeler glukose og fruktsukker (fruktose). Det er hovedbestanddelen i naturlig honning. Det forekommer i fast form eller som tyktflytende sirup. Bruksområdet er i farmasi, baking av brød, fremstilling av hermetisk frukt, til fremstilling av kunstig honning og i bryggeriindustrien.
Invertsukker fremstilles ved kjemisk eller enzymatisk spalting av disakkaridet sakkarose, i en prosess som kalles invertering. Ved enzymatisk spalting, også kalt hydrolyse, brukes et enzym kalt sakkarase eller invertase.
Navnet invertsukker stammer fra engelsk invert som betyr snu eller vende om, fordi sukrose dreier planpolarisert lys til høyre, mens den hydrolyserte blandingen dreier lyset til venstre.
